Når kroppen sier stopp...blir dagene vonde.
Jeg sliter med utbrenthet, "flink pike" syndrom og sykdom.
Hele livet, før jeg ble tyve, har jeg "jobbet for to". Flere jobber/utdannelse samtidig, stor arbeidsmengde, til tider med stort ansvar, og med lange dager. Jeg har alltid vært glad i å jobbe, og jeg har aldri lagt skjul på at jeg elsker å lede andre.
Å bearbeide skilsmisse, et samlivsbrudd og til tider dårlig råd, ble også på en måte min jobb.
Likeså spiseproblemene jeg fikk. Og sorgen over min bror, som døde i en trafikkulykke, har satt sine spor.
I de siste 10-12 årene var jobben min som selvstendig næringsdrivende, mer en krevende.
60 timers uke ble helt normalt. Venner, kjæreste og det sosiale liv ble prioritert vekk, jeg var som oftest for sliten.
Syke og gamle foreldre ble mest et ork, og den følelsen gnagde nesten hull i samvittigheten min.
Min arbeidsplass ble hjemmet mitt, det var der jeg ønsket å være. Jeg fikk dekket mitt sosiale behov, trodde jeg, blant ansatte og kunder, jeg fikk være kreativ og skapende, og med min innsats holdt jeg ca tyve damer i jobb av varierende slag.
Problemene begynte så å melde seg, både for meg selv og firmaet. Verden og også Norge ble rammet av økonomisk krise. Dagene ble ekstra lange, og min arbeids innsats ble enda viktigere.
Avgjørelser måtte tas, til manges fortvilelse og sinne, men for meg ble det viktigste å holde inngått avtale og kontrakt.
Og så, ja så "smalt" det, kropp og hode ville ikke mer. Strikken ble strukket for langt!
Presset jeg hadde levd under i lengre tid, ble for stort.
Jeg skjønte nok at jeg på en måte "balanserte" da jeg begynte å glemme ting jeg vanligvis husket, ikke fikk sove om nettene, var ustø, hadde ofte vondt i magen, i muskler og i ledd
Men jeg tok ikke hensyn til meg selv, hadde ikke tid til å ta en pause akkurat da!
Å ha fysiske og psykiske smerter preger i dag min hverdag. Artrose i fingerleddene har jeg hatt i mange år. Men min hverdag er også blitt vonde muskler, vondt i kroppen, jeg er ofte svimmel og ustø, har migrene, sliter med tretthet og utmattelse. Og depresjon.
Tristhet er noe alle mennesker til tider føler. Det er en tilstand du er i der og da.
Depresjon er mer sammensatt, kan være "altomslukende", ta fra deg gnisten, gleden og selvfølelsen. Depresjon er tunge og vonde tanker og følelser.
Min depresjon kom etter tap av helse, firma og økonomi.
For meg ble tap av firma og jobb veldig vanskelig, ettersom mitt firma på en måte var meg.
Fallhøyden ble veldig stor, og selvfølelsen ble veldig liten.
For tiden har jeg en dag av hver, som det heter. Dårlige dager holder jeg meg inne, sover mye.
Det er ingen skam å legge seg ned å ta en liten hvil, selv om det er midt på dagen. Det er heller ingen skam å gråte litt.
Jeg er kreativ som type.Så på gode dager tegner og maler jeg, jeg leser en del, og jeg elsker å skrive, kaller meg selv en amatørskribent. Det er også viktig for meg å holde meg oppdatert på nyheter i inn-og utland, og interessen for det alternative har jeg alltid hatt. Som min blogg viser, så hender det også at jeg baker litt.
Det viktigste for meg nå er å bli så frisk jeg bare kan.
Å ta dagene til hjelp, og leve i det tempoet som kroppen min og jeg tåler.
Jeg er ikke redd for å be om hjelp til å "rydde opp" i følelser og motløshet, derfor har samtaler med en fagperson blitt viktige for meg.
Som overskriften sier, jeg vil ta tak i livet mens jeg lever det, og jeg er på gang!
 |
| Sender roser til de som trenger det! |
